Mor/Barn og andre naturvitenskapelige fenomener 1997

MALERI OLJE/LERRET

Vist: Galleri Cassandra, Drøbak 1997 – Valdres Kunstforening, Fagernes, 1998

Klikk på hvert enkelt bilde for å lese mer:

Hanegal, 144 x 94 cm
Treenighet, 135 x 100 cm
Madonna med barn,
126 x 86 cm / 122 x 82 cm
Mor – Barn, 110 x 74 cm
Maskene faller,
99 x 134 cm
Moren, 46 x 46 cm
Barnet, 46 x 46 cm
Kloningen, 63 x 46 cm
Patriarken, 63 x 46 cm
Mother and child. Undivided, 110 x 74 cm

Prolog: Mor/Barn
Forholdet mellom mor og barn er uten tvil det mest kompliserte av alle menneskelige relasjoner. Det beveger seg følelsesmessig fra en pol til dens motpol, mellom kjærlighet og hat, glede og sorg, varme og kulde, inderlighet og likegyldighet. I motsetning til forholdet mellom mann og kvinne kan en mor aldri frigjøre seg fra sine bindinger til sitt barn like lite som et barn kan frigjøre seg fra sin mor. I dette ligger tragedien og komedien. Rollene er gitt allerede før kvinnen blir mor og barnet blir født. Rollene skapes av de sosiale forventninger som samfunnet har tilrettelagt, bygget på menneskets årtuseners kamp for å overleve som art. Morskjærlighet – det er en tvetydighet over dette ordet. Denne kjærligheten fordi den innholder så mye forpliktelse på den ene siden og eiertrang på den andre siden. Den gode mor, hvem er hun? Vitenskapelig utvikling er godt på vei til å avskaffe moren som fysisk fenomen, som den som går svanger med og føder sitt barn. Men morsrollen, kan den elimineres? Denne utstillingen stiller spørsmål like umulig å besvare som: Hva er en god mor? Hva er et godt barn? Kan man kreve kjærlighet?

Epilog: …og andre vitenskaplige fenomener
For 60-70 år siden var menneskets identitet nær knyttet opp til hvilken familien de kommer i fra. Navn, yrkesvalg, bosted og sosiale relasjoner ble bestemt av dette. De fleste mennesker oppfattet dette som en skjebnebestemt naturlov, lik kastesystemet i India, som de innordnet seg stort sett uten motforestillinger. I de fleste familiene hadde man såkalt ”sorte får”, dvs. barn som ikke ville innordne seg familien/flokken. Deres skjebne var som regel omgitt av taushet. Mye av dette er forandret. I vår tid bedømmes et menneske stort sett ut fra hva det står for, basert på dette menneskets personlighet og handlinger. Det står også forholdsvis fritt til selv å velge sitt yrke og sitt bosted, og derav også sin sosiale posisjon. Så langt er vi enige om at utviklingen har vært gunstig for mennesket og samfunnet. Men det stopper ikke der. Mennesket har fått sans for å bestemme enda mer, styre utviklingen. Den naturvitenskapelige utviklingen har gitt oss nye ”verktøy”. Ved hjelp av inseminasjon, kloning, genmanipulering og surrogatmødre er det å skape liv, det å sette barn til verden, satt inn i et annet perspektiv. Fremtidens mødre og fedre vil høre med forferdelse på historier fra vår tid da man ikke kunne bestemme kjønn, egenskaper og utseende på barna sine.