<<Tilbake til Et Ikon = Et Ikon 2010
Ordet ikon kommer fra det greske ordet eikon, som betyr; bilde. I den Gresk-Ortodokse Kirken er et ikon, et helgenbilde malt på tre, som er laget etter strenge formale regler, både for fremstilling og utforming. Bildene forestiller personer og hendelser fra den kristne historie.
Russland ble kristnet (år 988), under påvirkning fra kirken i Bysantz, dvs. den Gresk-Ortodokse Kirken. Deres kirke kalles Russisk-Ortodoks.
I den Russisk-Ortodokse Kirken har utforming av ikonene hatt en noe friere utvikling. Dette skyldes ikke minst at det i Russland ble etablert forskjellige skoler/tradisjoner for utforming og fargelegging av ikonet. For eks. Novgorodskolen, Vladimir-Suzdal skolen, Moskvaskolen, Godunov og Stroganof skolene i Moskva, og Skolen i Pskov.
Til å begynne med var alle ikonmalerne anonyme. Men fra 14-15 hundre tallet kjenner vi navnet på ikonmalere som Andrei Rubljov og Theofan Greker, som utviklet sin egen stil, mer ledig og levende enn de tradisjonelle. Motivene var enklere og fargene klarere.
Ikonene kan være av forskjellig utforming og størrelse. De fleste er ment for kirkerommet. Store paneler i mannshøyde, mellomstore og mindre. Noen ikoner har tre billedfelt, da kalles de tri-ptykon. Har det to billedfelt kalles det di-ptykon.
Ikonostasen er en vegg av ikoner som skiller kirkerommet fra det innerste, hellige rommet. Døren dit inn åpnes bare ved spesielle anledninger, og da bare for prestene.
I private hjem har mange familier sitt eget ikon. Det plasseres gjerne i et hjørne i stuen. Dette hjørnet kalles for Det Røde Hjørnet/ Det Vakre Hjørnet.
Ofte hadde folk med seg et ikon når de var på reise. Et ikon som skulle beskytte dem underveis. Dette kalles for et reise-ikon, og har dører som beskytter billedflaten.